Velkommen!
Registrer deg og delta i diskusjonen her på FikseSelv.no - Det er enkelt, trygt og helt gratis!
Registrer ny bruker her !

SidLarsen

Korporal
13 Feb 2025
5
1
Når man skal installere bergvarme eller væske-vann varmepumpe,virker det vanlig å bore én dyp energibrønn på f.eks. 200 meter.
Men hva hvis man ikke ønsker eller kan gå så dypt – for eksempel på grunn av kostnad, plassering på tomten eller praktiske begrensninger?

Er det mulig å bore to (eller flere) litt grunnere energibrønner og koble dem sammen, slik at varmepumpen henter varme fra begge?
Hvordan gjøres dette rent teknisk – kobles brønnene i serie eller parallelt, og hva er vanlig praksis?

Jeg lurer også på hvordan dette påvirker effekten og virkningsgraden.
Får man omtrent samme ytelse som fra én dyp brønn, eller blir det merkbart dårligere varmeopptak?
Og ikke minst: Hva med kostnadene – er det en rimelig løsning totalt sett, eller blir det fort dyrere enn å bare bore dypt én gang?

Hadde vært veldig interessant å høre fra noen som har erfaring med to eller flere brønner – både hvordan det fungerer i praksis, og om dere ville valgt samme løsning igjen."
 
For en ordinær enebolig høres flere brønner dyrere ut: mere rørkoblinger, to brønnhoder, usikker på hva som trengs fir styring av sammenkobling.
Brønnhull på ca 150-250m synes kurrant å bore.
Virkningsgraden på et hull kan variere. De fleste mener at et hull med stor vanngjennomstrømning i grunnen er gunstig. Da tilføres brønnen stadig ny energi fra et større område. Et motargument kan være at en slik brønn neppe kan lades med sommervarme til senere vinterbruk.
 
Som regel ja, det går ofte fint – hvis borehullet leverer greie temperaturer og du velger en moderne, modulerende (inverter) pumpe og prøver å holde varmesystemet på litt lavere temperaturer.

Slik sjekker du raskt hjemme
Se på “væsketemperaturen inn” til pumpa (kuldebæreren fra borehullet).
- Bra: som oftest over –2 °C på kalde dager.
- Tja: rundt –2 til –3 °C over tid.
- Dårlig: ofte under –3 °C → brønnen er sannsynligvis for hardt belastet.

Tommelregel for brønnstørrelse: ca. 30–50 watt pr. boremeter.
- Eksempel: 180 m brønn × 40 W/m ≈ 7,2 kW som brønnen tåler ved jevn tapping.

Får du mye el-tilskudd (kolbe) når det er kaldt, tyder det på at brønn/pumpe ikke henger med.

Hva jeg ville prøvd før ny boring
- Bytt til inverterpumpe. Den skrur seg ikke bare av/på, men tilpasser effekten og er snillere mot brønnen.
- Senk turtemperaturen litt. En grad eller tre ned gjør stor forskjell. (Bedre innregulering, større radiatorflater eller mer gulvvarme hjelper.)
- Liten akkumulatortank/smartere styring for jevnere drift.
- Service på “kald side”: riktig glykolblanding, rens filter, luft ut og sørg for god sirkulasjon.
- Har du frikjøling om sommeren? Da “lader” du faktisk brønnen litt igjen.

Når jeg ville planlagt ekstra brønn
- Væsken inn ligger lenge under –3 °C i kuldeperioder.
- Du øker varmebehovet mye (påbygg, dårlig isolasjon, høye radiatortemperaturer).
- Brønnen er kort/svakt felt, så du havner langt over det den kan levere.

Superenkel kjøkkenbord-sjekk
- Finn omtrent effektbehovet ditt ved streng kulde.
- Regn brønnkapasitet: boremeter × 35–40 W/m.
- Velg pumpe som matcher brønnen, senk turtemp litt – og aksepter heller litt el-spiss i kuldetopper enn å “tømme” brønnen.

Konklusjon:
Prøv ny inverter + litt system-tilpasning først.
Viser loggen fortsatt kald væske lenge i kulde, er ekstra hull i parallell den trygge veien.